SMÅ SAMFUNN rystes hardt når det skjer dramatiske hendelser som blir til nasjonale nyheter. Det famøse julebordet på gamle Sunndal ungdomsskole er et slikt tilfelle.

ETTER AT de tre involverte mandag morgen hadde innkalt lokalpressen for å legge kortene på bordet og beklage, begynte ting å skje fort. Julebordet havnet på de store nettavisene, og ble senere behørig omtalt på TV-nyhetene om kvelden.

DET ER IKKE Aura Avis sin oppgave å dømme i en slik sak. Vår jobb er å omtale den, og belyse det som har skjedd. Vi har heller ikke noe ønske om å blåse den type saker ut av alle proporsjoner. Her er det allerede så mange tapere, at vi ikke trenger å hjelpe til med å skape enda flere.

EPISODEN er isolert sett alvorlig. Det nytter ikke komme bort fra at dette dreier seg om rent hærverk, og at det skjedde under omstendigheter som for de impliserte må ses på som skjerpende. Men når det er sagt, synes vi samtidig det er på sin plass å stille spørsmålstegn ved at lærerne i det hele tatt holder julebord med alkoholservering på skolens område. Den dårlige signaleffekten fra årets julebord ligger etter vårt syn ikke bare i de få ulykksalige minuttene da tre festdeltakere mistet hodet.

SAKEN HAR vakt enorm oppsikt. Skadefryd og fordømmelse har gode kår i stunder som dette. Hva de store riksmediene foretar seg kan ingen styre. Det vi som sunndalinger kan gjøre, er å minne oss selv på om at dette er en tragedie for de involverte og deres nærmeste, og at det som derfor mest av alt trengs i denne sammenheng er medmenneskelighet og støtte. (LSA)

(Aura Avis 16. desember)

DET SKAL bli julegate på Sunndalsøra neste år. Det slår ordfører Ståle Refstie fast i dagens avis. Ordføreren kommer til å engasjere seg direkte i saken, etter at Aura Avis lørdag skrev at mangelen på julepynt på Sunndalsøra i år bunner i uenighet om hvem som skal betale.

DET ER i og for seg ganske oppsiktsvekkende at julepynting ikke er en ren rutinesak på et så stort handelssted som Sunndalsøra. Når så ikke er tilfelle, synes vi det er prisverdig at ordføreren går inn og tar grep.

AT SUNNDALSØRA akkurat dette året er uten pynt, er ille. Kolonnekjøringen medfører redusert tilgjengelighet. Dette forholdet burde ha resultert i at man i år la seg i selene for å gjøre handelsstedet ekstra fint og attraktivt for å tiltrekke seg utenbygds kunder. Men så skjer det i stedet ingen ting.

DENNE SAKEN handler ikke om mangel på penger. Så store summer dreier det seg ikke om. Derimot er mangelen på kommunikasjon og vilje påtakelig stor. Resultatet er begredelig. Slik vil vi ikke ha det flere år. (LSA)

(Aura Avis 15. desember)

40 ÅR er ingen alder, men Sunndal ungdomsskole har lenge levd på overtid. Når drøyt 300 elever i dag inntar den nye skolen starter en ny æra. Elever og lærere får gode lærings- og arbeidsforhold. Skikkelig luft er det elevene gleder seg aller mest til. Mange har ikke fått det læringsutbyttet de kunne hatt på grunn av de dårlige forholdene ved skolen. Derfor blir det nå spennende å se hvordan storsatsingen slår ut på karakterene.

EN NY OG FIN skole er ikke nok i seg selv. Vi tror likevel at bedre fysiske forhold vil avle større inspirasjon og læreglede. Derfor er vi uenige med Arne C. Drøpping (KrF) som i økonomi- og planutvalget sist uttrykte bekymring over at kommunen lar arkitektene i for stor grad styre dem. «Vi bygger for flott,» sa Drøpping, og mente man i større grad burde ha satset på blant annet flere lærere.

181,35 MILLIONER kroner er brukt på den nye ungdoms- og kulturskolen. Dette innebærer i tillegg sammenbygning med sportshall – som også er opprustet – og svømmehall, midler til fasadeoppussing på disse byggene og uteareal. Vi kan forstå Drøpping; det nye bygget ser dyrt og fjongt ut. Det er likevel ingen automatikk i at det er billigere å bygge stygt. Vi oppfatter at det i nyskolen er tenkt helhetlig og kvalitet.

DEN OPPRINNELIGE budsjettrammen var i underkant av 140 millioner kroner. Mye av sprekken kom som følge av uventede problemer i grunnforholdene. Kuttforslagene var mange, blant annet å beholde noe av det gamle interiøret. Dette fikk elever og lærere til å steile og protestere høylytt. Heldigvis ble de hørt.

VEDLIKEHOLD er noe norske kommuner generelt er for dårlige til. Nå håper vi Sunndal kommune er sitt ansvar bevisst og passer på den nye storstua. Holdes den hel, fin og ren er også terskelen for at elevene ødelegger høyere. Da slipper man forhåpentligvis å igjen sette kommunebudsjettet under press om nye 40 år. (Siv)

(Aura Avis 10. desember)

Hva mener du? Er nyskolen for stor og flott? Se bildene hos Auraavis.no og si din mening!

2009 HAR VORE eit tungt år for næringslivet i Sunndal. Neste år ser ut til å bli enda verre. Det er konklusjonen etter dei samtalane Aura Avis har hatt med leiarar i dei største bedriftene i kommunen.

FINANSKRISA slår inn over det lokale næringslivet med full tyngde. Lokomotivet Hydro er i krise. Når det ikkje regnar på presten, så dryp det heller ikkje på klokkaren.

PERMITTERINGAR og oppseiingar er no ein del av kvardagen ute i bedriftene. Når Storvik AS reduserer omsetnaden med 30 prosent frå 2008, og går ut av dette året med 25 færre tilsette enn ved siste årsskifte, illustrerar det ein situasjon som må karakteriserast dramatisk.

LEIARANE i bedriftene har ikkje noko anna val enn å minske skadeverknadane av krisa mest muleg ved å redusere kostnadar. Ordretørke er eit ord som går att. Når marknaden oppfører seg slik, er moglegheitene for å auke inntektene minimale. Kutt vert einaste utveg.

SÅ LANGT vi har sett, er alle økonomiske ekspertar samde om at det før eller sidan vil kome nye oppgangstider Men per dato har ingen oversikt over kor lenge krisa vil vare, og i kva grad inntekter og tilgang på ordrar vil vende attende til nivået før krisa.

BEDRIFTENE står overfor ein vanskeleg balansegang. Den kortsiktige oppgåva er å iverksette tiltak som konsoliderer den økonomiske situasjon. Samstundes er det viktig å gjere grep som ikkje er så dramatiske at dei syg livskrafta ut av organisasjonen. Før eller sidan kjem oppturen. Den krev også musklar av den som vil delta. (LSA)

(Aura Avis 8. desember)

DET ER IKKE mer enn 16.000 melkebruk igjen her i landet. De 16.000 utgjør en tredel av det samlede antall jordbruksbedrifter i Norge. Antall bedrifter med melk eller sau som hovedproduksjon gikk fra 2008 til 2009 ned med sju prosent. Siden 1999 er antall bedrifter i jordbruket med melkeproduksjon redusert med 48 prosent.

TALLENE VITNER om et jordbruk under større press en noen gang. Næringen er i ferd med å bli marginalisert. Utviklingen skaper en krevende situasjon både for de som av ulike grunner har gitt opp gårdsdriften, og for de som fortsatt ønsker å satse på et liv som bonde.

POLITIKERNE greier ikke å sette utviklingen i revers. Den alminnelige oppfatning blant folk er nok også at dette ikke er ønskelig. Den utfordringen politikerne imidlertid ikke kan løpe fra, er å ta innover seg at bruksnedleggingen skaper et enormt omstillingsbehov ute i distriktene.

DET ER AV nasjonal interesse at bosetting, sysselsetting og kulturlandskap på bygdene får leve videre. Slutter vi å ta hele Norge i bruk, vil sentraliseringen føre til at landet endrer karakter. En trenger ikke å reise lenger enn til Sverige for å se hvordan landsbygda blir seende ut når distriktspolitikken slutter å fungere. Fraflyttede hus og dyrket mark som gror igjen er ikke noen fryd for øyet, verken for turistene eller for de få som fortsatt holder til i disse områdene.

FOR Å UNNGÅ svenske tilstander, må skadevirkningene av et jordbruk på defensiven møtes med politisk styring og bruk av målrettede virkemidler. (LSA)

(Aura Avis 2. desember)

DET FINNES sider ved det sveitsiske samfunnet som ut fra et demokratisk, sivilisert ståsted ikke framtrer som særlig aktverdige. Sveitserne er seg selv nærmest, og framstår ofte som en isolasjonistisk øy i hjertet av Europa.

HELGENS folkeavstemning, hvor et flertall sa nei til minareter, er et skremmende uttrykk for intoleranse. Fortsatt skal både islam og moskéer være tillatt. Men tårnene, minaretene, som for mange er selve symbolet på en moské, virker imidlertid for provoserende. Riktignok finnes det fra før bare fire moskeer med minareter i hele Sveits, som det endatil er forbudt å komme med bønnerop fra. Derfor er det vanskelig å tro annet enn at mange av dem som stemte for minaretforbudet gjorde det for å ramme islam som religion.

I SÅ MÅTE er resultatet er et kraftig angrep på religionsfriheten og et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Trolig vil sveitsernes beslutning bli prøvd for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

DEN SISTE avstemningen i Sveits viser hvilket resultat man risikerer å få ved å ta enkeltsaker ut av sammenhengen og skape stemningsbølger til slike spørsmål. Denne gangen var det muslimenes minareter. Men alle minoriteter, enten det gjelder religion, etnisk bakgrunn, legning eller andre ting, kan i teorien risikere det samme i et slikt system. Det er dessverre absolutt mulig å se for seg at vi i enkelte spørsmål, blant annet knyttet til religionsutøvelse, også her hjemme kunne fått liknende avstemningsresultater.

I LIKHET med Norge står Sveits utenfor EU. Uansett hvordan Norges forhold til resten av Europa måtte utvikle seg, må vi håpe at vårt land aldri blir invadert av den intoleranse og den fremmedfrykt som nå kommer til uttrykk i Sveits. (LSA)

(Aura Avis 1. desember)

STERKE KREFTER forsøker å hindre at tradisjonelle forretninger får etablere seg på Håsøran. Setter ikke politikerne foten ned, kan det resultere i at Europris dropper å starte butikk på Sunndalsøra.

I SENTRUMSPROSJEKTET er fortetting et nøkkelbegrep. Tanken er at flest mulig som benytter seg av tilbudene i sentrum skal gå eller sykle. Dette er en av hovedbegrunnelsene til plansjef Gunnar Olav Furu, når han så klart rår politikerne til å avvise en omregulering på Håsøran.

DET ER ikke vanskelig å følge tankegangen. Spørsmålet blir likevel om ikke en smule pragmatisk tenking også hadde gjort seg i denne sammenheng. Vi synes Furu overdriver når han i sin saksframstilling skriver at en omregulering kan føre til «en av de største og viktigste endringene i tettstedsutviklingen på Sunndalsøra på både kort og lang sikt».

OM DET tillates forretningsdrift i et visst omfang på Håsøran, vil ikke det føre til en flukt til den andre siden av Driva. Vi er overbevist om at alle de butikkene som forhåpentligvis planlegger å etablere seg på Sunndalsøra i årene som kommer, i utgangspunktet vil ha sentrum som førstevalg. Poenget er bare at noen typer forretninger, som Europris, krever ekstra store arealer, og at disse kvadratmeterne ikke finnes i sentrum.

VI HÅPER politikerne legger til rette for at Europris og lignende forretningsvirksomheter kan få etablere seg på Håsøran. Det vil være en berikelse for Sunndalsøra som handelssenter, og dessuten et viktig håndslag til dem som allerede driver i området. (LSA)

(Aura Avis 28. november)

NORGES Skøyteforbund setter etikken og folkeskikken foran medaljene. Det er strålende. Sparkingen av landslagstrener Peter Mueller sender et signal om hva som til slutt er det viktigste, og hva idrettens verdigrunnlag bygger på.

DERSOM de sitater som har versert i media av hva Mueller skulle ha sagt under den famøse middagen i Berlin er i nærheten av å være sanne, hadde ikke skøyteforbundet noe valg. Enkeltepisoden med Maren Haugli var grotesk. I tillegg er det en kjent sak at Mueller ved en rekke anledninger tidligere også har trådt feil i forhold til sin rolle som leder. Til slutt ble det for mye.

IDRETTEN er en stor folkebevegelse. I bunnen av denne bevegelsen må det ligge høye etiske standarder. Hvis ikke, mister idretten sin troverdighet og berettigelse. Standardene er nødt til å gjelde helt fra grasrota og opp til trenere og utøvere på øverste nivå. Vi som er idrettsinteresserte ønsker selvsagt flest mulig norske medaljer. Men vi vil ikke ha medaljer med bismak.

DET ER viktig at idretten går foran i kampen mot mobbing. Når Maren Haugli i etterkant av Muellers exit utsettes for sjikane i bøtter og spann på internett, er det et alvorlig varsel om at mobbing ikke bare er et fenomen som forekommer i visse miljøer. Det er virkelig et tankekors at Haugli ikke overstrømmes av sympatierklæringer.

LIKESTILLINGSMINISTER Audun Lysbakken uttrykker seg svært treffende, når han på sin blogg skriver: «Jeg frykter at den tankeløse hetsen vil gjøre at andre som mener seg utsatt for seksuell trakassering ikke tør eller orker å sette grenser. Da taper vi alle, som enkeltmennesker og som samfunn. Maren Haugli skal ikke straffes for sitt mot, i stedet bør vi alle forsvare hennes rett til å si fra.»

VILLE MAREN Haugli ha blitt utsatt for sjikane dersom hun var mann? Selvsagt ikke. Du verden så kort vi fortsatt er kommet på noen områder. (LSA)

(Aura Avis 26. november)

NETTBUSS varsler erstatningskrav for tapte inntekter som følge av bussforbudet i Oppdølsstranda. Daglig leder ved Nettbuss-avdelingen på Sunndalsøra, Jarle Røkkum, uttrykte overfor Aura Avis i går frustrasjon over at Statens vegvesen vender det døve øret til. Røkkum mener at vegvesenet behandler Oppdølsstranda på en måte vi aldri før har sett maken til i Norge.

BÅTTRANSPORTEN mellom Sunndalsøra og Oppdøl fører til sviktende passasjertall hos Nettbuss. Når busselskapet ikke ser oppgang på andre ruter, betyr det at de reisende i økende grad tyr til privatbilen. For Nettbuss er faren i denne forbindelse at passasjerflukten ikke bare blir av midlertidig karakter, men at det setter seg reisemønstre som kan påføre selskapet varige inntektstap.

BUSSFORBUDET i Oppdølsstranda bygger på skjønn, sier distriktssjef i Statens vegvesen, Jan Arild Johansen. Forbudet vil bli vurdert på nytt når det pågående sikringsarbeidet er avsluttet. Vi har svært vanskelig for å forstå at avgjørelsen kan bli noe annet enn grønt lys for bussene. Per definisjon skal stranda da være tryggere enn noen gang. Blir bussforbudet opprettholdt, må tilsvarende forbud også vurderes på mange andre veistrekninger i Norge.

DET ER heller ikke udelt logisk at passasjertransport med buss skal være forbudt i dag. Det kjører stadig ikke-rutegående busser fulle av folk gjennom stranda. Dessuten ferdes det minibusser på strekningen. I disse kan det være opp til 16 passasjerer pluss sjåfør, som utgjør ca en tredel av en full rutebuss.

VI HAR respekt for de avgjørelser som er tatt for å gjøre ferdselen mellom Sunndalsøra og Oppdøl så trygg som mulig, Men tyder nå på at det er på tide å vurdere hele situasjonen på nytt. (LSA)

(Aura Avis 25. november)

DET TRENGS strengere kontroll med ølsalget i butikkene, mener KrF-politiker i Sunndal, Arne Drøpping. Han er bekymret, etter at en undersøkelse i regi av ungdomsorganisasjonen Juvente viste at av 70 utvalgte butikker i Møre og Romsdal solgte halvparten øl til mindreårige.

DRØPPINGS bekymring er det all grunn til å dele. Det er noe som svikter, når en undersøkelse avdekker slike tall. Adskillig mindre grunn er det derimot til å applaudere KrF-politikerens forslag til tiltak mot det ulovlige salget. Arne Drøpping vil at skjenkekontrollen skal sende unge under 18 år ut på ølhandel for å teste butikkene.

I DAG HAR ikke skjenkekontrollen lov til å bruke en slik framgangsmåte. De bør heller aldri få det. Det vil være mer enn tvilsomt å bruke personer under 18 år til den slags lugubre avsløringsmetoder. At en politiker i det hele tatt foreslår noe slikt er oppsiktsvekkende. Av og til glipper det for de som sitter i kassa på butikkene. Men de er ikke forbrytere.

VI SKULLE ha likt å vite hvordan en ser for seg utvelgelsen av de ungdommene som skal delta i denne spesielle formen for detektivvirksomhet. Hvilke kvalifikasjoner skal gjelde? Og hva med den situasjonen som vil oppstå når «avsløringen» er skjedd? Hvem skal tre inn og rydde opp? Den belastningen kan umulig legges på en 16- eller 17-åring.

KONTROLL med alkoholomsetningen er viktig. Men å bruke mindreårige som «detektiver» vil være å tråkke over en grense. (LSA)

(Aura Avis 24. november)

STORE ENDRINGER i skolestrukturen er på gang rundt om i kommunene. En kartlegging som TV2 har gjort, viser at 80 skoler står i fare for å bli lagt ned neste år.

LANDSLAGET for nærmiljøskoler mener politikerne ikke forstår konsekvensene av omfattende skolekutt. – Ungene får lenger skolevei, de blir frarøvet viktig fritid, jeg er så tøff å si at de blir frarøvet deler av sin barndom ved at de må sitte på offentlig transportmiddel, sa lederen i landslaget for nærmiljøskoler Brite Kandal til tv2nyhetene.no nylig.

DETTE ER tunge argumenter, men neppe nok til å stoppe eller reversere utviklingen. Det totale bildet kan heller ikke tegnes i svart-hvitt på denne måten. Det er grenser for hvor liten en skole kan være, uten at det går ut over kvaliteten på undervisningstilbudet. Derfor finnes det helt sikkert skoler i Norge som burde ha vært lagt ned – til elevenes beste.

I SUNNDAL varsler nå Fremskrittspartiet at partiet vil se på skolestrukturen. De kommer til å tale for døve ører. Selv om behovet for å spare penger er til stede, er fortsatt ikke kommuneøkonomien nok presset til at situasjonen gir grobunn for en konstruktiv debatt.

DET ER synd. Men slik virker de politiske mekanismene. Før eller siden vil likevel en debatt om skolestrukturen tvinge seg fram i Sunndal. Og da vil den kom med full tyngde. (LSA)

(Aura Avis 21. november)

PER ATLE Hansen (H) uttrykte i tirsdagens økonomi- og planmøte i Sunndal bekymring for folketallsutviklingen. Hansen påpekte at nedgang i folketallet vil ramme kommunen økonomisk, med svekket tjenestetilbud som resultat.

NÅR HANSEN samtidig sier at dette er noe politikerne «må gripe fatt i, og det straks», er det i og for seg et interessant utsagn. Så vidt oss bekjent, finnes det fortsatt bare en måte å formere menneskeheten på. Legger vi imidlertid denne bevisste mistolking av utsagnet til side, må høyrepolitikerens bekymring ses på som høyst betimelig. Sunndal har ikke råd til å miste flere innbyggere, uten at det får negative konsekvenser.

Å OMSETTE en ambisjon om å øke folketallet til praksis er ikke bare enkelt. Det handler ikke bare om at de befruktningsdyktige innbyggerne gjør sin del av jobben. I tillegg må det skapes tilbud som gjør Sunndal til en attraktiv kommune å bo i. I så måte bør langtunnelen gjennom Oppdølsstranda i økende grad kunne utnyttes. Den dagen tunnelen står ferdig, starter en ny tidsregning. Endelig kan kommunesenteret Sunndalsøra lokke med trygge innfartsveier fra alle retninger. Det vil være et enormt framskritt.

I DENNE sammenheng må det også være lov å stille forventninger til det lenge bebudede omstillingsprosjektet. Foreløpig har det ikke skjedd noe av synlig karakter her. Vi håper det snart skjer. Skulle man gjennom prosjektet lykkes med å gi næringslivet i Sunndal enda flere bein å stå på, vil det også være et sterkt insitament for å skape befolkningsvekst. (LSA)

(Aura Avis 19. november)