DET FINNES sider ved det sveitsiske samfunnet som ut fra et demokratisk, sivilisert ståsted ikke framtrer som særlig aktverdige. Sveitserne er seg selv nærmest, og framstår ofte som en isolasjonistisk øy i hjertet av Europa.

HELGENS folkeavstemning, hvor et flertall sa nei til minareter, er et skremmende uttrykk for intoleranse. Fortsatt skal både islam og moskéer være tillatt. Men tårnene, minaretene, som for mange er selve symbolet på en moské, virker imidlertid for provoserende. Riktignok finnes det fra før bare fire moskeer med minareter i hele Sveits, som det endatil er forbudt å komme med bønnerop fra. Derfor er det vanskelig å tro annet enn at mange av dem som stemte for minaretforbudet gjorde det for å ramme islam som religion.

I SÅ MÅTE er resultatet er et kraftig angrep på religionsfriheten og et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Trolig vil sveitsernes beslutning bli prøvd for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

DEN SISTE avstemningen i Sveits viser hvilket resultat man risikerer å få ved å ta enkeltsaker ut av sammenhengen og skape stemningsbølger til slike spørsmål. Denne gangen var det muslimenes minareter. Men alle minoriteter, enten det gjelder religion, etnisk bakgrunn, legning eller andre ting, kan i teorien risikere det samme i et slikt system. Det er dessverre absolutt mulig å se for seg at vi i enkelte spørsmål, blant annet knyttet til religionsutøvelse, også her hjemme kunne fått liknende avstemningsresultater.

I LIKHET med Norge står Sveits utenfor EU. Uansett hvordan Norges forhold til resten av Europa måtte utvikle seg, må vi håpe at vårt land aldri blir invadert av den intoleranse og den fremmedfrykt som nå kommer til uttrykk i Sveits. (LSA)

(Aura Avis 1. desember)