DET ER IKKE mer enn 16.000 melkebruk igjen her i landet. De 16.000 utgjør en tredel av det samlede antall jordbruksbedrifter i Norge. Antall bedrifter med melk eller sau som hovedproduksjon gikk fra 2008 til 2009 ned med sju prosent. Siden 1999 er antall bedrifter i jordbruket med melkeproduksjon redusert med 48 prosent.

TALLENE VITNER om et jordbruk under større press en noen gang. Næringen er i ferd med å bli marginalisert. Utviklingen skaper en krevende situasjon både for de som av ulike grunner har gitt opp gårdsdriften, og for de som fortsatt ønsker å satse på et liv som bonde.

POLITIKERNE greier ikke å sette utviklingen i revers. Den alminnelige oppfatning blant folk er nok også at dette ikke er ønskelig. Den utfordringen politikerne imidlertid ikke kan løpe fra, er å ta innover seg at bruksnedleggingen skaper et enormt omstillingsbehov ute i distriktene.

DET ER AV nasjonal interesse at bosetting, sysselsetting og kulturlandskap på bygdene får leve videre. Slutter vi å ta hele Norge i bruk, vil sentraliseringen føre til at landet endrer karakter. En trenger ikke å reise lenger enn til Sverige for å se hvordan landsbygda blir seende ut når distriktspolitikken slutter å fungere. Fraflyttede hus og dyrket mark som gror igjen er ikke noen fryd for øyet, verken for turistene eller for de få som fortsatt holder til i disse områdene.

FOR Å UNNGÅ svenske tilstander, må skadevirkningene av et jordbruk på defensiven møtes med politisk styring og bruk av målrettede virkemidler. (LSA)

(Aura Avis 2. desember)